Presentert av filmviteren Bill Nichols, som et forsøk på å kategorisere dokumentarfilm i forhold til en del kriterier.

 

 

 

 

Poetisk Modus
Poetic Mode. En av Bill Nichols' 6 dokumentarfilm-modi. Gjenkjennes bl.a. ved at filmen er fragmentert, lyrisk og abstrakt - gjerne modernistisk stil og ofte i dokumentarfilmer fra 1920-tallet. Et filmeksempel kan være Berlin – Sinfonie einer Grosstadt (Walter Ruttmann, 1927).


Ekspositorisk Modus
Expository Mode. En av Bill Nichols' 6 dokumentarfilm-modi. Gjenkjennes bl.a. ved at filmen har en "voice-of-God", en allvitende holdning og en argumentativ fremstilling av tema. Et filmeksempel kan være Why We Fight: The Nazi Strike (Frank Capra, 1943). Finnes ofte i forbindelse med filmer fra 1920- og 1930-tallet.

 

Observasjonelt Modus
Observational Mode. En av Bill Nichols' 6 dokumentarfilm-modi. Gjenkjennes bl.a. ved et slags "flue-på-veggen"-forhold til temaet. Eksempelvis er TV-programmet Big Brother en representant for dette - om ikke annet - så i hvert fall i grunnideen. Man skal observere uten å gripe inn, kamera og lyd skal vise oss en urørt virkelighet (selv om dette er umulig, i følge de fleste filmvitere). Et filmeksempel kan være Salesman (Albert & David Maysles, 1969). Observasjonelt Modus ble populær på 1960-tallet da både kamera og lydutstyr ble mindre, lettere og billigere.


Deltagende Modus
Participatory Mode. Cinéma vérité. Av og til omtalt som Interaktiv Modus. En av Bill Nichols' 6 dokumentarfilm-modi. Her er filmskaperen en del av filmen. Han er gjerne med i selve filmen og hans meninger og handlinger påvirker filmens endelige budskap. Filmskaperen kan stille spørsmål, hente inn viteforklaringer o.l. - samt dele egne erfaringer og opptrer gjerne både foran og bak kamera. Et filmeksempel kan være Bowling for Columbine (Michael Moore, 2002).


Refleksivt Modus
Reflexive Mode. Feilaktig kalt Reflektiv. En av Bill Nichols' 6 dokumentarfilm-modi. Filmen / filmskaperen vet at publikum er klar over at dette er film - og spiller på dette. Dvs. Filmen / filmskaperen er bevisst sitt medium og sitt publikum. Et filmeksempel kan være Det perfekte mennesket (Jørgen Leth, 1967).


Performativ Modus
Performative Mode. En av Bill Nichols' 6 dokumentarfilm-modi. Erkjenner det emosjonelle og subjektive ved dokumentarfilmen og presenterer ideer som en del av en større kontekst - med den viten at publikum kan/vil oppfatte dette subjektivt. Ofte selvbiografisk i sin natur. Et filmeksempel kan være Kroppen min (Margreth Olin, 2002).