I filmens verden er det gitt fire grunnelementer: Mise-en-scène, Lyd, Kinematografi og Klipping/Redigering. Den underholdningsopplevelsen vi som publikum får, bygger på disse fire elementene og samspillet dem i mellom.

Mise-en-scène
Dette franske uttrykket er en godt innarbeidet term i filmens verden, og oversettes til det som stilles til skue, altså det som skjer foran kameraet. Videre inngår her underelementer som setting eller opptakssted, skuespillere med kostymer og makeup og lyssetting.

 

Lyd
Lyddelen av en film består også av flere underkategorier. Her finner man reallyd, som er den lyd som naturlig hører hjemme i en scene, deretter har man dialogen, der finnes videre musikk som skaper stemning eller som er en del av reallyden og man har effektlyd som er spesiallaget lyd som blir lagt på filmen i dens postproduksjon. Går man videre har man noe som kalles diegetisk lyd, det som hører naturlig hjemme i fiksjonsuniverset, og ikke-diegetisk lyd som er lyd som kommer utenfra, eksempelvis en fortellerstemme og/eller pålagt stemningsmusikk. Innenfor diegetisk lyd skiller man også mellom on-screen og off-screen lyd. Begge hører hjemme i fiksjonsuniverset, men off-screenlyden har sin kilde utenfor selve utsnittet, altså vi kan ikke se kilden, eksempelvis en bråkete nabo som vi hører gjennom veggen.

 

Kinematografi
Kinematografi er det som utføres i og med kameraet. Også her er det underkategorier eller sub-elementer. Det som først bør nevnes er utsnitt. Utsnittet (framing) er bestemmende for hva i en mise-en-scène vi får se; hva som er i bildet, og hva som er utenfor. Deretter har vi formatet på filmen som kan variere mellom mange forskjellige, men stort sett er det tre typer som er gjeldende: academy, widescreen og cinemascope. Videre kommer objektiv, blender, bildehastighet, kameravinkler og høyder og kamerabevegelser.

 

Redigering / Klipping
Så til det siste av de fire filmatiske grunnelementene, nemlig klippingen og redigeringen. Her setter man sammen det materialet man har skaffet til veie gjennom filming, lydmakeri (foley) og musikkvalg. Og det er i denne fasen at man bestemmer endelig rekkefølge på scener, spenningsmusikk til de scener som trenger det og legger på lyd hvor originallyden ikke er god nok eller ikke passer til formålet. Når det gjelder det siste bør det jo nevnes at det så og si alltid blir lagt på lyd i etterproduksjonen – både effektlyd og reallyd m.m..