Fabel, fra latin fabula som betyr fortelling (fra verbet fari, å fortelle) er en betegnelse for en kort fortelling med en satirisk eller moralistisk handling, ofte i form av allegorier, og ofte i form av et dyr i hovedrollen som personifikasjoner av menneskelige egenskaper, laster eller dyder. Fabelens hensikt er å være belærende og underholdende, og en sjelden gang også refsende.

 

 

Fabel kan i litteraturteoretiske sammenhenger bety fortellingens plott. Dette kan spores tilbake til Aristoteles, som benytter dette begrepet når han i Poetikken, kapittel 4, sier «Etterligningen av handlingen heter fabelen (mythos); med fabel (mythos) mener jeg sammenføyningen av begivenhetene i tragedien.»

Fabel kan også i annen språkbruk bli forlenget til å inkludere mystiske eller legendariske elementer. Ordet «fabelaktig» betyr bokstavelig «det som angår fabelen», skjønt i de siste århundrene har ordet blitt synonymt med fantastisk (i betydningen ikke til å tro på), men den litterære konteksten henger fortsatt ved: En forfatter av fabler kan bli kalt for en fabulist. En som fabulerer er en som dikter opp, fritt og uhemmet, en fantasifull, overraskende fortelling.

Den samme opprinnelse har det franske ordet fabliaux som betegner en middelaldersk fortelling på vers med et humoristisk eller satirisk preg. Hovedfiguren kunne være Reven Reynard, en figur som er en luring, en ‘trickster’. Fortellingen kunne gjerne ha en undertekst som sto i mild opposisjon til samfunnets strenge føydale orden.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Fabel