Verfremdungseffekter (Fremmedgjøringseffekter) er et begrep som stammer fra Bertholt Brecht. Dette er for eksempel unaturlig gestikulering fra skuespillerne, synlige virkemidler som lys, orkester og sceneskift. Tilskuerne skal vite at dette er skuespill og ikke virkelighet.

”For å virke distanserende må teateret være anti-illusjonistisk, det må ikke late som om det er virkeligheten. Det vil for Brecht si at teateret må være realistisk i motsetning til naturalistisk.” (Asbjørnsen 1999:51) Blant annet mente han at skuespillerne ikke skulle være karakterene, men vise oss dem. For å oppnå dette ville Brecht bruke såkalte Verfremdungseffekter, forkortet til V-effekter. Dette kunne for eksempel være unaturlig gestikulering fra skuespillerne, synlige virkemidler som lys, orkester og sceneskift. Tilskuerne skal vite at dette er skuespill og ikke virkelighet – nettopp slik som vi så eksempler på i Caligari (Wiene 1920). Eller slik som Schreyers gjorde med teateret og de geometriske formene og figurene, og de abstrakte uttrykkene gjennom former og farger.

 

Kilde: http://home.no/bauhauser